Fundamentalistene i Iran mister grepet!

Det islamistiske regimet i Iran er i mine øyne på topp 5. listen over regimer jeg mener er et vesentlig problem for både verdensfreden, og ikke minst verdens fremtid, og derfor ser jeg med glede på at de begynner å miste grepet for folkelige krav om demokrati og rettferdighet.

Iranske myndigheter er blandt verstingene på flere fronter. Deres forhold til menneskerettigheter har visse likhetstrekk med FrPs forhold til miljøvern, det er ikke eksisterende. Få land i verden henretter flere mennesker enn Iran, og som om det ikke var nok gjør de det på en grotesk og direkte umenneskelig måte. Sakte hengning fra heisekran på store plasser er et ganske vanlig syn i Iran, og ofte tortureres også den dømte før henrettelsen fullbyrdes. Ganske groteskt.

I tillegg er Iran krigshissere av første klasse, og jeg mener de er et vesentlig problem for midtøsten som region. De skaper et bilde av at enten er du med oss, eller med amerikanerne. Å velge mellom religiøs fanatisme og amerikansk imperialisme er verre en å velge mellom kolera og pest.

I tillegg har prestestyret i Iran et kvinnesyn som ikke likner grisen. Kvinner kan blandt annet straffes for ikke å bære slør på holdet, og de har flere ganger steina kvinner som har hatt sex utenfor ekteskapet.

Man kan holde på i timesvis og ramse opp hvor jævlig regimet i Iran er, men nå ser det ut som om ting skjer i landet. Store folkemengder krever endring, folk er lei. Hvor vidt det har foregått valgfusk eller ikke er ikke opp til meg å vurdere, men uansett håper jeg de progressive kreftene i landet får mer makt, og en mulighet til å gjøre Iran til noe annet enn hva det er i dag.

Jeg mener religion er en privatsak, og ikke noe staten skal ha noe offisiellt syn på at all, og det er i alle fall ikke noe å bruke som fundament for en stat. Dette gjelder alle religioner, buddhisme, hinduisme, kristendom, sikisme, islam og jødedom.

Å holde et folk i et jerngrep som Iranske myndigheter gjør kan bare føre til en ting, og det er at folket tar makta selv, og det har de også all rett til!

Utvid demokratiet - Gi 16 åringer stemmerett!

I disse dager sender kommunaldepartementet ut invitasjon til alle landets kommuner om å delta i et prøveprosjekt hvor 16 og 17 åringer får stemmerett ved kommune og fylkestingsvalget om to år. Dette er et utrolig godt initsjativ og jeg håper mange kommuner kommer til å delta i dette prosjektet.

å få en slik ordning permanent vil være en av de største utvidelsene av demokratiet på flere tiår, og som sosialist mener jeg det er ensidig positivt. Ungdom har et helt annet perspektiv å se samfunnet utifra, og er opptatt av andre ting enn en velger på 60. Desuten betaler folk på 16 og 17 skatt, og jeg mener da også de fortjener å bestemme hvordan skattepenga skal brukes.

Mange sier at unge mennesker ikke kan være med å ta så viktige besluttninger fordi "de ikke har levd lenge nok!" Den påstanden syntes jeg rent personlig er bullshit, og vil faktisk se på kort fartstid i samfunnet som positivt. Man har helt rett i at en på 16 ikke har levd like lenge som en på 40, men en konsekvens av det er at de ikke har levd lenge nok til å bli påvirket av statens propaganda-maskineri i like stor grad som eldre folk. Det betyr at unge mennesker kan tenke nytt og være en progresiv kraft i samfunnet i stor grad.

Ungdom har stått for flere av de støreste samfunnsendringene i historia, og har alltid vært en progresiv kraft. Noen sier også at 16 og 17 åringer ikke er interesserte nok i politikk til å delta ved et valg, men jeg kjenner personlig flere som sier at de ikke orker å engasjere seg fordi de ikke får stemme enda uansett. Å gi de den muligheten vil skape et større samfunnsengasjement.

Ungdom opplever nedslitte skoler, elendige lærere, busser som ikke går, utesteder med 24 års grense og mye jævleskap, men de kan ikke gjøre noe med det!

I korte trekk er en slik reform ensidig positivt for demoraktiet, og negativt for konservative krefter som vil ha det slik det er nå. Vi som er unge i dag skal en gang ta over samfunnsmakta og styre skuta videre, men vi er ikke bare fremtida, vi er også nåtida!

Hva skjer med verden?

Kom akkurat hjem fra byen, og på bussen ble jeg uprovusert anklaget av en fyr på en svært truende måte for å se på ham (Som om det var et fundamentalt overtramp...). Jeg kom meg heldig vis lett ut av situasjonen uten å skape noe mer trøbbel. Dette er tredje gang på tre dager jeg blir truet totalt uprovusert.

Dette har ført til at jeg har forstått at verden er ikke så trygg som jeg alltid har trodd den var, ikke en gang i en gang så trygge Drammen. I går ble jeg, igjen totalt uprovusert truet med vold av en mann i 20 årene (Mannen var etnisk norsk, så rasister, dette er et problem som ikke skylles etnisitet eller annet tøv). Han ville banke meg fordi jeg var på feil sted til feil tid. Jeg skjønte at det var smart å komme seg vekk, og kom meg i sikkerhet, for så å se at mannen, like uprovusert slo ned en russ.

Dette skremmer meg, egentlig. Man kan ikke en gang gå på gata og føle seg trygg, hva for samfunn er det? Ikke et samfunn jeg vil være en del av i alle fall.

Dissse situasjonene har gjort meg enda mer klar på at selvforsvar må inn som en større del av pensum i Norsk skole. Alle har rett til å forsvare seg. Disse folka jeg har møtt de siste dagene vet ganske så sikkert hvordan de kan grisebanke meg, men jeg vet faktisk ikke hvordan jeg skal forsvare meg. Sosialistisk Ungdom har tatt initsjativet for å få feministisk selvforsvar inn i norsk skole, et ekstremt godt tiltak som gir jenter makt over egen kropp til å forsvare seg mot overgripere. På samme måte trenger vi et opplegg som gjelder alle grupper.

Selvforsvar er ikke å lære opp folk i vold, men i å forsvare seg, noe jeg mener er en fundamental rett alle mennesker har. Uprovuserte voldshandlinger skjer oftere og oftere, og dette må vi også ta inn over oss. Et grundig og godt kurs i hvordan men kan forsvare seg mot slik kan derfor være helt avgjørende for å føle seg trygg i hverdagen!

Æresdrap?

I går var tragedien ute igjen. En mann i 60 åra skøyt og drepte sin tidligere kone og hennes datter. De siste åra har skjedd oftere og oftere, og vi har blitt vant til å leve med det. Dette er selvfølgelig utrolig trist, og man tenker selvfølgelig på hvilken påkjennelse dette må være for de involverte familier.

Dette skjedde i et finere strøk i Akershus, og alle involverte var hvite, norske middel, om ikke overklassefolk. Man kan derimot spekulere i hva overskriftene ville være om det hadde vært ikke-vestlige innvandrere inne i bildet. Overskrifter som "æresdrap" ville da vært reele, for "familietragedier" er vist resservert kun for Nordmenn.

Denne tendensen har vi sett i flere år, og det viser en generell negativ holdning til ikkevestlige innvandrere igjennom pressen, spesielt ettersom det er akkurat samme samfunnsproblem, bygget på akkurat samme følelser, kun begått av personer med forskjellig etnisk bakgrunn.

Her kommer vi inn på et nytt element som bygger på kjønn og kjønnsroller. Hvorfor er det mennene som dreper sine familier, sine koner og eks koner og sine barn? Jeg tror det har å gjøre med det forholdet samfunnet skaper til menns følelser. "Ekte menn gråter ikke, ekte menn viser ikke følelser og ekte menn er sterke i alle situasjoner".

Å leve slik er en påkjennelse, det vet jeg godt selv. Mennesker fungerer desverre ikke slik, og det å sperre følelsene inne, og legge seg selv under et så betydlig press vil av helt naturlige årsaker føre til enorme utbrudd. Når en mann føler seg misslykka er det vanskelig å takle det, for han kan ikke vise det med æra og stoltheta i behold.

Dette er et generelt samfunnsproblem, akkurat som andre problemer knytta til kjønnsroller og rasisme. Vi ser igjen og igjen at disse sakene ruller opp, og at det samme skjer gang etter gang. Nå er det på tide å ta tak i begge aspekter av saken, og jobbe for å få en slutt på det!

Fram mot seier!

Rafael Correa ble i går gjennvalgt som president i Ecuador, og som om ikke det var nok ble han første presidentkandidat som ble valgt i føreste valgrunde, etter militærdiktaturet fallt.

Dette er selvfølgelig enda en seier for den folkelige venstresida i Latin Amerika, og ikke minst den internasjonale sosialistbevegelsen. Correa har de siste årene gjennimført flere positive sosiale reformer, og har bedret livene til flere millioner mennesker.

I tillegg til å gjøre en god jobb i sitt eget land styrker han den sterkeste, og mest produktive venstresida i verden i dag. Latin Amerikanske land har de siste årene, under ledelse av Cuba og Venezuela dratt i radikal venstreorientert rettning. USA har ikke lenger kontroll i egen bakgård, primært fordi de har alt fokus på helt andre steder enn Latin Amerika. Likevel viser Obama gode takter når han inviterer cubanske diplomater til uoffisielle samtaler i WDC, og uttaler seg skeptisk til handelsblokaden.

Latin Amerika og deres folk har skapt en revolusjon, en revolusjon som vil skrive seg inn i historien som en av de mest fredlige, og ikke minst en av de viktigste omveltningene i vårt århunde. Flere og flere land slenger seg på bølgen, og nå er det så å si bare Mexico og Colombia igjen, som begge lider under store problemer som narkotrafikk og diktatur, men det er bare et tidsspørsmål før kapitalismen også i disse landene må gi tapt for folkelige krav om endring.

Castro, Chavez, Morales, Ortega og Correa vil kanskje bli dette århundrets 5 store, og vil kanskje vise seg å ha gjort en større jobb for verden enn hva man kjenner til i dag.

Sommerleir!

Jeg har da blitt gjort oppmerksom på, av Marthe fra Troms SU, at de har gitt meg utfordringa å blogge om SUs fantastiske Sommerleir, og den tar jeg selvfølgelig på strak arm.

For det første skal jeg skryte litt, for jeg har nemmelig havna på vervetoppen, og i den annledning fått gratis Sommerleir, det kun øker forventningene, og jeg gleder meg som bare det.
Årets Sommerleier blir harder, bether faster, stronger enn noen gang. Jeg forventer over 400 deltagere og å møte en haug nye kule mennesker.

Vi i Buskerud SU er godt igang med mobiliseringa, og utifra det jeg vet er vi blandt de fylkene med flest påmeldte (skyt meg om jeg tar feil). Vi gleder oss hele gjengen, og ser for oss en uke med sol, sommer og sosialisme.

Jeg gleder meg spesielt til å høre My Little Pony og Lazze Ohlys igjen, to fantastiske band som alltid lager liv og morro. I tillegg gleder jeg meg til å høre Gerd Liv Valla prate. Hun er ei smart dame, som har mye mellom øra.

Jeg kommer i alle fall, og det syntes jeg du skal også. 28 Juli - 2. August skjer det. I tillegg vil jeg reklamere for Skjærgårdssosialisme fra 5. til 7. Juni. Det blir en slags sommerleirvors. Kultkult!

Tamilene demonstrerer, Norge forblir passive.

... Noe jeg syntes de har full rett til, og jeg syntes ikke minst det er utrolig positivt de gjør det. Man ser at Norge i større og større grad er en passiv tilskuer til det som skjer rundt om i verden. Det virker som et elendig forsøk på å forholde seg nøytral i slike komflikter.

Det funker åpenbart jævlig dårlig. Å forholde seg nøytral på den måten Norge forsøker betyr i prinsippet at man støtter opp om enten de som har mest makt, eller de som har kontrollen pr. dags dato. Dette ser vi både i Afghanistan, Irak, Palestina, Kongo og i Sri Lanka, noe som i de fleste tilfeller er svært negativt.

Vi tør ikke stå opp for rettferdighet, vi tør ikke slå okkupanter ned, og vi tørr ikke gå hardt ut imot folkemord. Vi vil heller sleike USA og Israel ræv, og ta de følgene det har.

Derfor er det positivt at Tamilene demonstrerer, de skulle bare hatt hjelp av alle andre. Nok demonstranter vil tvinge myndighetene til å ta stilling, noe palestina-demoene i stor grad viste.

Vi bør gi de som føkker opp verden en rett venstre, men for å få til det må vi i første omgang ha en sterk venstre å slå med!